I dette fengslende portrettet blir blikket til en bondekvinne umiddelbart tiltrukket, dess avslørende rikdom av ufortalte historier. De myke, men likevel iøynefallende penselstrøkene skaper et spill mellom lys og skygge som gir en intensitet i tre dimensjoner til hennes trekk—hver kontur av ansiktet hennes er mesterlig skulptert med en jordnær palett. Hennes mørke klær kontrasterer skarpt med den lysende hvite av hodet hennes, noe som fremhever både hennes beskjedne karakter og hennes motstandsdyktighet. Bakgrunnen, en dyp, dempet svart, omslutter henne som en trøstende natt og øker den emosjonelle vekten av hennes tilstedeværelse.

Fargepaletten er både dyster og rik, med varierende nyanser av brunt sammen med myke hvite, som formidler ikke bare en følelse av realisme, men også en intimitet som forbinder betrakteren med den delte opplevelsen av motivet. En delikat balanse er oppnådd mellom stridigheten i hennes uttrykk og den delikate auraen som omgir henne—som forteller mye om verdigheten og kraften i landlivet. Dette verket fungerer som en gripende påminnelse om kunstnerens evne til å kapsle inn den menneskelige sjelen, infundert med en historisk kontekst som gjenspeiler van Goghs utviklende stil i å fange kompleksitetene i hverdagslivet med dyp empati.