Dette uttrykksfulle tresnittet fanger en rolig landskapsscene under det milde kveldregnet. Komposisjonen fokuserer på silhuetten av et rustikt hus innhyllet i kveldens mørke, med noen varme lys som mykt skinner gjennom vinduene, i kontrast til de dype blå og svarte tonene som dominerer paletten. Regnet er fremstilt gjennom rytmiske vertikale hvite streker som skjærer gjennom scenen og gir en dynamisk, nesten meditativ kvalitet. Den tunge, høye silhuetten av tåkete fjell i bakgrunnen tilfører landskapet dybde og storhet, mens forgrunnen viser en svakt opplyst dam som mykt rører seg i regnet.

Kunstnerens mesterlige bruk av subtile overganger mellom blått og svart, ispedd dempede grønntoner og varme okkertoner i husets lys, skaper en rolig, men samtidig suggestiv atmosfære. Verket eksemplifiserer Shin-hanga-bevegelsens evne til å tilføre tradisjonelle ukiyo-e-teknikker en moderne følelse av stemning og realisme. De fine teksturene og den nøye fargelagte oppbyggingen skaper en taktil opplevelse – man nesten kan høre regndråpenes milde tromming og føle den kjølige, fuktige luften. Dette stykket er en poetisk meditasjon over ensomhet, natur og rolige øyeblikk i det tidlige 1900-tallets japanske landsbyliv.