En monokrom illustrasjon kaster oss inn i hjertet av en konflikt, sannsynligvis en slagmark eller en marsj mot den. Soldater, hvis skikkelser er kledd i uniformer, marsjerer målbevisst, med geværene klare. Kunstneren benytter seg av en mesterlig bruk av chiaroscuro, der mørket er preget av prikker av lys, kanskje stjerner, og skaper en dramatisk, nesten undertrykkende atmosfære. Forgrunnen er dominert av soldatene, med ryggen til betrakteren, ansiktene deres usynlige, noe som forsterker følelsen av anonymitet og kollektiv handling. I det fjerne står en kirke eller en katedral, delvis ødelagt, et gripende symbol på tro og sivilisasjon midt i krigens ødeleggelse. Teksturen, som oppnås gjennom omhyggelig kryssklukking, fremkaller miljøets hardhet. Jeg føler en følelse av forutanelse; en stille frykt. Det er et vitnesbyrd om krigens innvirkning, tapet, offeret og den menneskelige erfaringen. Hele verket er gjennomsyret av spenningen, vekten av det ukjente.