I dette fascinerende verket trekker betrakteren inn i den rolige verden av vannliljer, et signaturtema for kunstneren. Paletten er fylt med myke blå og grønne toner som sømløst smelter sammen for å fremkalle et rolig akvatisk miljø; rosa og hvite vannliljer pryder scenen og tilfører en delikat livlighet som danser på overflaten av vannet. Samspillet mellom lys og skygge skaper en magisk atmosfære som inviterer til å dykke ned i dette drømmelandskapet: det er som om tiden har stoppet opp, og all verdens støy har stilnet.

Når penselstrøkene virvler og flyter over lerretet, kan man nesten høre det myke plasket av vannet blandet med det milde raslingen av blader; det er en flytende kvalitet i verket som fanger essensen av stillhet. Dette stykket er ikke bare en refleksjon av naturen, men en følelsesmessig opplevelse som innkapsler freden og skjønnheten Monet satte pris på. I den historiske konteksten malte Monet disse verkene i en tid der impresjonismen blomstret; han søkte å utvide grensene for tradisjonell representasjon, og foretrakk å oppfatte lys og farge over detaljerte detaljer, noe som senere ville påvirke generasjoner av kunstnere i deres utforskning av både abstraksjon og det sublime.