Dette rolige landskapet fanger en fredelig kystutsikt under en vidstrakt, åpen himmel. Vannet i forgrunnen glitrer med myke krusninger og reflekterer de myke pastellfargene fra himmelen over. Horisonten markeres av et smalt, mørkt bånd med land og lave fjell silhouetter mot det svinnende lyset. Myke, rosa-skiftende skyer driver over himmelen, og fremkaller en rolig atmosfære ved daggry eller skumring. Komposisjonen balanserer den luftige, åpne himmelen med fastheten til land og vann, og skaper en harmonisk følelse av rom.

Verket er utført med presise tradisjonelle ukiyo-e tresnittteknikker, og blander nøye fargegraderinger fra det dype blå vannet til de myke rosa og blå nyansene i skyene og himmelen. De subtile toneendringene gir en myk, nesten meditativ rytme og dybde. Enkelheten og den delikate skjønnheten i scenen inviterer betrakteren til å stoppe opp og reflektere – et kunstnerisk kjennetegn ved shin-hanga-bevegelsen som gjenopplivet denne klassiske sjangeren tidlig på 1900-tallet i Japan.