Dette gripende avbildet av Kristus på korset omfavner betrakteren med en dyp følelse av alvor og introspeksjon. Det dramatiske samspillet mellom lys og skygge skaper en skarp kontrast, som fremhever Kristus' figur, som er avbildet med stor detaljrikdom. Hans muskuløse, nesten idealiserte kropp skiller seg ut mot bakgrunnen av mørke, som inneholder både lidelse og styrke. Naturalismen i å skildre hans kjøtt og angsten uttrykt i ansiktet hans vekker en visceral følelsesmessig respons, og trekker observatøren inn i fortellingen om offer og forsoning.

Komposisjonen er spesielt slående; Kristus' figur står sentralt, inrammet av de mørke himmelene som senker seg ned mot et landskap, fylt med uklare former som antyder en bredere verden påvirket av korsfestelsen. Den dempede, jordnære fargepaletten av brunt og svart forsterker scene alvor. Kontrasten mellom lyset som opplyser Kristus og mørket rundt skaper en visuell hierarki som tvinger oss til å konfrontere den sentrale figuren, og øker den følelsesmessige spenningen. Den historiske konteksten av dette verket reflekterer følelsene fra slutten av 1700-tallet, en tid da kunsten begynte å bli et medie for personlig og følelsesmessig uttrykk, som markerte et skifte fra de mer formelle stilene i fortiden. Dette verket viser ikke bare kunstnerens dyktighet, men inviterer også til dype refleksjoner over temaer som lidelse, tro og den menneskelige tilstanden.