Lerretet er gjennomsyret av en rik, jordisk palett av dype røde, okere og blått, og skaper en følelse av varme og mystikk. Det som dominerer komposisjonen er et stort, gåtefullt idol, en stoisk vokter av en skjult verden. Det er et sterkt symbol på øyas åndelige liv; det har en autoritet som føles mer enn den ses. Figurene, gjengitt med forenklede former og dristige konturer, har en følelse av ro, hver for seg tapt i sine egne tanker og dagdrømmer. Hudtonene deres er et spekter av grønt og gult.

Figurene er arrangert på en måte som føles både formell og intim. I bakgrunnen antyder et glimt av en månebelyst himmel og fjerne figurer en fortelling som utspiller seg utenfor grensene for den umiddelbare scenen. Kunstnerens teknikk er tydelig i de grove penselstrøkene og det flate perspektivet, som bidrar til verkets rå energi. Dette er en verden der det hellige og det hverdagslige er sammenvevd, og der en følelse av dyp introspeksjon ser ut til å være den viktigste følelsen.