Scenen utfolder seg med en rå, nesten ur-energi. Brede fargestrok definerer et landskap badet i det intense lyset fra Bretagne. Komposisjonen er delt, men harmonisk, vannets storhet møter jorden med en levende, uuttalt forbindelse. Himmelen, en flammende oransje, flyter inn i vannets asurblå, og reflekterer solens intensitet. En figur, gjengitt med en enkel, nesten barnlig kvalitet, står i forgrunnen, hennes nærvær er både jordisk og eterisk. En flokk gjess setter punktum for landskapet. Penselstrøkene er tunge, fargene er ubeskjedne, et vitnesbyrd om kunstnerens direkte engasjement med sitt emne.