Kunstverket transporterer meg til et solfylt felt på slutten av dagen; selve luften ser ut til å glitre av varme. Øyet blir umiddelbart tiltrukket av hveteåkeren, gjengitt med en rik, nesten taktil tekstur; jeg kan nesten føle de grove stilkene. En sti skjærer gjennom scenen, fører betrakteren dypere inn i landskapet og over horisonten, der silhuetten av trær danner en mørk, ubrutt linje. Himmelen, en dempet turkis, gir en slående kontrast til jordfargene under. Kunstneren bruker en enkel, men effektiv komposisjon; de horisontale linjene skaper en følelse av ro, mens diagonalen av stien introduserer bevegelse. Den begrensede paletten, dominert av oker, grønt og blått, fremkaller en følelse av ro, og solen som går ned maler scenen med en gyllen glød.