Kunstverket kaster oss inn i en skumringsscene ved en elvebredd. I forgrunnen samles mørke, silhuettlignende figurer rundt et flakkende bål, formene deres er bare vagt definert mot den varme gløden fra flammene. Kunstneren bruker mesterlig impasto, den tykke påføringen av maling, for å bygge tekstur; jeg kan nesten føle den ru overflaten. Elven strekker seg ut i det fjerne, vannet reflekterer de dempede fargene i himmelen. Penselstrøkene danser over overflaten, og skaper en følelse av bevegelse, som om vannet selv er levende. Himmelen, en blanding av grønt og gult, antyder overgangen fra dag til natt, og bidrar til den melankolske atmosfæren.