Maleren folder seg ut som en naturlig symfoni, med et frodig epletre i full blomst satt mot en livlig bakgrunn. Monets penselstrøk pulserer av liv; hvert strøk er fullt av energi, og skaper et rikt teppe av teksturer og farger. Kronbladene, delikate og hvite, ser ut til å sveve blant de frodige grønne, de myke nyansene deres kontrasterer vakkert med de dype jorde tonene av treet. Det er fascinerende å se hvordan det filtrerte lyset trenger gjennom løvet, og kaster lekne skygger på bakken under - hvert element harmonerer i perfekt balanse.

Komposisjonen inviterer deg til å gå inn i et helt øyeblikk; det vekker en følelse av ro og det milde løftet om våren. Den følelsesmessige effekten er dyp — man kan ikke unngå å føle en forbindelse med naturen og den flyktige skjønnheten av blomstrende liv. Historisk sett var Monet dypt påvirket av impresjonisme, og fanget ikke bare utseendet av en scene, men dens egentlige essens. Her, mellom de frodige blomstene og de stille vannene som er avbildet i bakgrunnen, finnes det en feiring av livet og naturens kunst.