Kunstverket presenterer en scene av rolig introspeksjon; en ung jente, kledd i en enkel rosa kappe, lener seg på en balkong, blikket rettet nedover. Over henne rammer de skarpe linjene i taket på en tradisjonell kinesisk bygning og det myke grønne fra en gren komposisjonen. Kunstneren bruker en minimalistisk tilnærming, med en begrenset palett av dempede toner, hovedsakelig kremer, grå og det subtile preget av jentas klær og blomstene nedenfor for å fremkalle en følelse av ro. Enkelheten i linjer og former antyder en myk, nesten naiv kunstnerisk stil, som minner om tradisjonelt kinesisk tusjmaleri, men med en distinkt moderne følsomhet. Tilstedeværelsen av teksten legger til et lag av narrativ dybde. Man kan nesten høre den lette brisen som hvisker i bladene, og reflekterer figurens stille kontemplasjon.