En skarp, svart-hvitt fremstilling utfolder seg; en by med høye bygninger overskygger figurene i forgrunnen. Kunstnerens mesterlige bruk av linje skaper en følelse av dybde, med omhyggelig gjengitte arkitektoniske detaljer som ser ut til å trekke seg tilbake i det fjerne. Komposisjonen er slående; en mann står med armene utstrakte i en gest som sier mye – kanskje en stille bønn, eller en gest av hjelpeløshet. Ved siden av ham gråter en kvinne; et barn klamrer seg fast, og en bunt, som sannsynligvis inneholder alle deres jordiske eiendeler, er i nærheten, og symboliserer deres rotløse liv. Den overordnede atmosfæren er en av ødeleggelse og fortvilelse, byens storhet står i skarp kontrast til familiens synlige nød. Kunstverket fanger kraftfullt den menneskelige prisen av økonomiske vanskeligheter, en epoke definert av usikkerhet og tap.