Kunstverket transporterer oss til et rike av stor skala, kanskje himmelsk. Utsmykkede smijernsgrinder, omhyggelig gjengitt i et delikat samspill av lys og skygge, dominerer komposisjonen. De står på gløtt og antyder en inngang, en terskel mellom rom. En figur, kledd i det som ser ut til å være klassiske klær, stopper ved stupet, med den ene hånden hvilende på porten, den andre holder en kappe. Scenen er fylt av forventning, et øyeblikk på kanten av fortellingen. Bruken av kryss-hatching og delikate linjer gir en følelse av dybde og atmosfære, noe som gjør rommet vidstrakt og mystisk.