Kunstverket fanger en enkel, men dypt rørende scene, en slags visuell haiku. En familie, gjengitt i sin skapers særegne stil, samles rundt en kalender, tilsynelatende på den første dagen av det nye året. Penselstrøkene er dristige og upretensiøse, og definerer figurene med en sjarmerende mangel på realisme som forsterker følelsen av uskyld og varme. Komposisjonen er smart; figurene er gruppert i forgrunnen, deres oppmerksomhet er rettet mot kalenderen, og trekker betrakterens blikk mot fokuspunktet. Fargepaletten er begrenset, og stoler på noen få nøkkelfarger som oransje, grønt, blått og svart for å fremkalle atmosfæren. Den emosjonelle effekten er umiddelbar og øm – vi inviteres til å dele et øyeblikk av hverdagsglede og familiær intimitet, en mild feiring av en ny begynnelse.