Dette uttrykksfulle kunstverket fanger en gripende scene der en sentral figur, en kvinne iført filler og en stråhatt, skiller seg tydelig ut. Hennes holdning og ansiktsuttrykk formidler en blanding av smerte og nød; hun holder en hånd til øret som om hun leverer en siste desperat tale. I den andre hånden holder hun et sammenrullet papir, som kanskje symboliserer en kunngjøring eller forklaring, og som forsterker det emosjonelle tyngdepunktet i øyeblikket. Bak henne beveger en uklart definert skikkelse med en øks, noe som tilfører scenen en mørk spenning og understreker fortellingen om forestående straff eller skjebne.

Verket er hovedsakelig utført i dempede grå- og bruntoner. Kunstneren bruker fine penselstrøk og lag-på-lag blekkvask for å skape myke skygger og dybde, mens skisselike detaljer fremhever de slitte kantene på klærne og de plagsomme uttrykkene. Den minimalistiske bakgrunnen med svakt markerte arkitektoniske konturer antyder et offentlig torg eller en offisiell scene, og gir verket en historisk kontekst som fremhever dramaet og følelsene fra midten av 1700-tallet.