I kunstverket utspiller en omhyggelig oppstilling av våpen og rustninger, nært knyttet til Elisabeth I's regjering, seg foran betrakteren. Hver gjenstand, fra hansken til de intrikate hjelmer, gjengis med en presisjon som taler om kunstnerens fascinasjon for detaljer. De varierte teksturene, fra de glatte, polerte overflatene på sverdene til ruheten av rustningen, skaper en taktil kvalitet som inviterer til berøring; man kan nesten forestille seg vekten av metallet og kulden i overflaten.

Komposisjonen, organisert men levende, presenterer en rekke våpen som er plassert som om de er klare for kamp, og skaper en følelse av historisk hastverk. De dominerende nyansene forblir i sepia og jordfarger, og vekker en følelse av tapt tid. Denne paletten forsterker den emosjonelle innvirkningen, og oppfordrer betrakteren til å reflektere over betydningen av disse artefaktene i en svunnen tid. De kunstneriske beslutningene her går utover enkel representasjon; de skaper en dialog mellom fortid og nåtid, og oppmuntrer til en verdsettelse av håndverket fra en tid preget både av storhet og fare.