I dette gripende landskapet blir betrakteren transportert til en rolig sommerdag i Giverny. Lerretet vibrerer av lys, ettersom varme gyldne nyanser dominerer den vide enga, som glitrer under den myke berøringen av solen. Høye trær pryder horisonten, hvis blader dansende lett i vinden; man kan nesten høre raslingen når de svaier. I forgrunnen hviler en kvinne i en flytende kjole på det myke gresset, parasollen hennes er åpnet som en personlig oase mot dagens lys, hennes tilstedeværelse skaper en følelse av ro i det livlige grønne miljøet.

Komposisjonen antyder Monets mesterlige evne til å fange flyktige øyeblikk; figurene i bakgrunnen, selv om de er mindre og mindre definerte, tilfører et lag av nysgjerrighet til aktivitetene deres. Monet bruker et delikat samspill av penselstrøk som skaper en nesten drømmende kvalitet og inviterer seerne til å gå seg vill i denne idylliske scenen. Den følelsesmessige virkningen er merkbar; man føler en lengsel etter de bekymringsløse sommerdagene, der tiden ser ut til å være suspendert i naturens omfavnelse, og minner oss på skjønnheten som finnes i enkelhet og ro.