Dette uttrykksfulle fjellandskapet fanger den barske majesteten til Hoher Göll sett fra Watzmann-Hocheck. Kunstneren bruker en fin balanse mellom lys og skygge, med myke penselstrøk som gjengir det steinete terrenget og de fjerne toppene med naturalistisk presisjon. Steinene og snøflekkene i forgrunnen inviterer betrakteren til å kjenne den friske alpine luften og fastheten under føttene, mens den tåkete atmosfæren i det fjerne antyder høyfjellenes vidstrakte ro.

Fargepaletten domineres av jordfarger i brunt, kalde blåtoner og myke gråtoner, subtilt kontrastert av det varme sollyset som berører toppene. Dette samspillet skaper en rolig, men mektig stemning, som om betrakteren står på terskelen til villmarken og ser ut over en uendelig geologisk storhet. Verket, malt kort tid etter første verdenskrig, utstråler stille motstandskraft og respekt for naturen.