Denne fengslende scenen byr på en delikat skildring av et pastoral landskap fylt med ro og poetisk stemning. Med et stort, teksturert tre i forgrunnen, med vridde greiner som strekker seg mot himmelen, balanserer komposisjonen dyktig natur og menneskelig nærvær. I mellomgrunnen sees en gjeter med en liten flokk sauer, som tilfører en ydmyk og levende tone til det ellers fredelige miljøet. De fjerne åsene, kronet av en svak silhuett av et slott, toner bort i myke blå og grå nyanser under en vidstrakt himmel. Vannet skyller forsiktig inn mot bredden, og binder sammen jord og himmel, og forener det panoramiske bildet.

Den lette og luftige akvarellteknikken fremhever subtile fargeoverganger og myke vasker som skaper en drømmende kvalitet. Paletten består hovedsakelig av myke brune, dempede grønne og bleke blå toner som fanger de naturlige overgangene i verden, og minner om lys ved sen ettermiddag eller tidlig morgen. Man kan nesten høre den stille raslingen av blader og det fjerne bræket fra sauene mens komposisjonen inviterer til refleksjon over menneskets og naturens fredelige sameksistens i en tid da pastoral romantikk ble verdsatt. Verket avspeiler den britiske tradisjonen innen landskapsmaleri på 1700-tallet, og tilbyr både en pittoresk flukt og et vitnesbyrd om det poetiske potensialet i det daglige landlivet.