En stripe himmel titter frem gjennom den tette trekronen og lover en lys og klar dag. Maleriet fanger det øyeblikket da kanten av skogen møter det åpne rommet. Kunstneren mestrer leken med lys og skygge, og skaper en følelse av dybde; den mørke, nesten ugjennomtrengelige veggen av trær trekker seg tilbake i bakgrunnen, i kontrast til forgrunnen badet i solskinn der den gresskledde engen trives. Lyset er så klart og rent, og bader de livlige grønne og gule fargene i en myk, nesten eterisk glød.

Komposisjonen er slående – måten øyet trekkes fra den skyggefulle underskogen til de solfylte flekkene, nesten som å oppdage en hemmelig verden. Det er lett å forestille seg lydene fra skogen – suset fra bladene, kvitringen fra usynlige fugler. Kunstneren har klart å fange den stille, nesten ærbødige følelsen av å være på kanten av skogen. Maleriet fremkaller en følelse av ro, et sted der man lett kan forsvinne i tankene og finne en forbindelse med naturen.