Denne fascinerende skissen viser de grove, uttrykksfulle linjene som kjennetegner Van Goghs tilnærming til tegning. Scenen er en beskjeden fremstilling av hytter med stråtak, hvis former subtilt er gjengitt i flytende strøk som antyder bevegelse og liv. En enslig figur, plassert på toppen av åsen, ser ut til å observere landskapet, og legemliggjør en forbindelse mellom menneske og natur. Enkelheten i arkitekturen står i sterk kontrast til de dynamiske linjene som danner åsene og skyene, og skaper en følelse av spenning og energi. Man kan nesten føle vinden som suser gjennom strået—en invitasjon til å tre inn i denne rolige, men livlige verden av landsbyliv.

Den monokrome blekkspaletten fremhever strengheten i scenen, der lyset spiller lett over takene og den bølgende terrenget. Van Goghs iver etter å fange følelser uttrykkes gjennom hans bruk av linje; hver strek definerer ikke bare formene, men formidler også en viss rytme, nesten musikalsk i sin kadens. Det føles dypt personlig—et intimt innblikk i kunstnerens psyke mens han navigerer sine komplekse følelser, og finner trøst i enkelheten i det rurale livet. Dette verket fanger et øyeblikk som er frosset i tid, som et vitnesbyrd om skjønnheten som kan finnes i det dagligdagse, gjengitt i den gjenkjennelige stilen til en av historiens største mestere.