Dette kunstverket viser en delikat samhandling mellom de organiske formene av et kastanjetreblad og dets belger, dyktig gjengitt på en myk, men kraftfull måte. Bladet utfolder seg i en grasiøs fremvisning, hver vene og kontur poetisk overdrevet for å understreke sin iboende skjønnhet; de myke kurvene og kantene vekker en følelse av bevegelse, som om bladet danser i vinden. Belgen, som er et supplement til bladet, har en langstrakt form, med sine runde frø som inviterer til nysgjerrighet om livet som finnes inni. Van Goghs selvsikre, men sensitive linjer gir liv til komposisjonen, og lar oss sette pris på naturen i dens reneste form.

Samspillet mellom lys og skygge spiller en betydelig rolle i dette stykket, og beriker teksturen og dybden av tegningen. Det er en ro som svever over betrakteren, en påminnelse om den iboende fred som finnes i naturen. Sepia-tonen på bakgrunnen fremhever de organiske elementene og skaper en varm atmosfære som føles både nostalgisk og levende. Denne tegningen inviterer til ettertanke og oppfordrer oss til å reflektere over livets flyktige skjønnhet; det er både en vitenskapelig observasjon og en følelsesladet hyllest til sammenhengen mellom flora og menneskehet i en verden som ofte går ubemerket hen.