I dette livfulle stykket står en vindmølle stolt mot en lys himmel, vingene fanget i en myk bris som ser ut til å hviske historier fra landsbygda. Penselstrøkene er energiske og uttrykksfulle; hvert lag bidrar til en følelse av bevegelse; vindmøllen er ikke bare statisk; den er levende, snurrer sakte og inviterer seerne til å føle vinden som suser gjennom de nærliggende trærne. I forgrunnen er det en eksplosjon av farger—vibrerende grønne, sprut av gule blomster og den rustikke sjarmen til trehytter, som sammen skaper et idyllisk portrett av landlivet.

Det dristige penselbruken viser Van Goghs mestring i å fange lys og skygge, og gir hvert element en håndgripelig tilstedeværelse; vi kan nesten høre latteren fra folk som samles rundt møllen. Dette øyeblikket ser ut til å være frosset i tid, og avdekker en rolig dag på slutten av 1800-tallet, da de enkle gledene i livet ble feiret utendørs. Det er en påminnelse om skjønnheten i hverdagslige scener, fylt med varme og ro som inviterer oss til å omfavne sin sjarm.