Denne delikate tegningen fanger en ung jente som elegant lener seg tilbake på en myk sofa, formgitt med øm presisjon og myke, flytende linjer. Jentas blikk er ettertenksomt, nesten melankolsk, som om hun er fanget i et stille øyeblikk av introspeksjon. Ansiktets detaljer, spesielt øynene og håret, står i en subtil kontrast til de myke, skisserte konturene av kjolen og bena, og skaper en harmonisk balanse mellom detalj og antydning. Den myke skyggeleggingen og de delikate blyantstrekene gir en følelse av intimitet og varme, og trekker betrakteren inn i en rolig, privat scene. Den svake skissen av en profil i bakgrunnen tilfører en følelse av spontanitet og dybde, som antyder kunstnerens prosess og gir verket liv.

Komposisjonen er elegant enkel, men følelsesmessig rik; jentas kropp er plassert diagonalt og leder blikket naturlig gjennom verket. Den monokrome paletten fokuserer på kontur og uttrykk mer enn på farge, og reflekterer tegneteknikker fra tidlig 1900-tall som legger vekt på form og stemning over detaljerte gjengivelser. Verket føles både tidløst og intimt, og fremkaller den milde roen i et flyktig øyeblikk og ungdommens melankolske uskyld.