I dette fengslende havlandskapet blir betrakteren fraktet inn i en dynamisk kystscene mettet av naturens kraft. Kunstneren fanger essensen av en stormfull dag ved Porte d'Amont-klippene, der havet energisk slår mot sanden og skummer med en livlig blanding av hvitt og blått. Bølgene knuser, deres gjennomskinnelige former reflekterer flekker av sollys, og skaper en dans av lys og skygge på den fuktige sanden. Sømløst gir Monet's penselstrøk en følelse av bevegelse; hver stroke fanger energien i det vindblåste havet. Klippene, malt i myke pasteller av grønt og krem, står motstandsdyktig mot den stormfulle himmelen, og tilbyr en rolig kontrast til de dramatiske bølgene nedenfor.

Når man ser nærmere på verket, avslører den rike kompleksiteten av fargepaletten lag av følelser; de ceruleanske og turkise tonene av vannet smelter sammen med de lysere nyansene av himmelen, og antyder en atmosfære som vipper mellom ro og kaos. Opplevelsen er visceral; man kan nesten føle den salte sprayen og høre brølet av havet som omgir sansene. Dette kunstverket inkorporerer ikke bare essensen av den impresjonistiske bevegelsen, men viser også Monets uovertrufne evne til å fange de flyktige bevegelsene i naturen. Det er en visuell symfoni som minner oss om hvor små vi er i forhold til naturens store og tumultuariske skjønnhet.