I dette strålende stilleben er en samling innbydende frukter i sentrum. Verket er fylt med livlige farger der gult og grønt smelter sammen sømløst og vekker en følelse av varme og overflod; hver frukt ser ut til å pulse med liv. Druer henger elegant, mens pærer skinner mykt i lyset; deres runde former gjenspeiler en følelse av komfort og tilfredshet. Van Goghs teksturerte penselstrøk fungerer som en symfoni av strøk som vever seg rundt hvert element i rytmiske virvler, som om det inviterer betrakteren til å strekke ut hånden og berøre denne rike høsten; det er nesten håndgripelig, essensen av livet fanget i lerret.

Den emosjonelle virkningen av dette verket er ganske dyp. Det trekker deg inn i et øyeblikk av stillhet, og vekker de enkle gledene i livet, samtidig som det også reflekterer Van Goghs komplekse forhold til naturen. Komposisjonen, med frukten ordnet i lag og diagonalt over lerretet, gir en dynamisk, men harmonisk balanse; det er en følelse av bevegelse som står i kontrast til bakgrunnens virvlende oker—et bevis på Van Goghs karakteristiske stil. Historisk sett, i denne perioden, utforsket Van Gogh farger og hvordan de interagerer med lys og skygge, noe som førte til en betydelig utvikling i hans kunstneriske uttrykk. Dette stykket representerer ikke bare en mesterlig oppsett av stilleben, men innkapsler også Van Goghs ubarmhjertige søken etter å formidle følelser gjennom kunsten.