I dette kraftfulle verket utspiller temaet om oppstandelse seg med en intens følelsesmessig ladning. Figurene, vevd inn i livlige fargeklatter, trer frem fra en bakgrunn som nesten føles levende. Den fremtredende figuren til venstre er innhyllet i en blek nyanse, noe som antyder sårbarhet - den livløse figuren av Lazarus som transfigureres til livets rike. De to figurene til høyre, spesielt kvinnen i den slående grønne kjolen, uttrykker en blanding av hastverk og glede, gestene deres forsterket av van Goghs virvlende penselstrøk som skaper bevegelse og drama. Man kan nesten høre et sukk av undring som følger med et så mirakuløst øyeblikk; denne følelsesmessige bølgen gjennomtrenger selve essensen av maleriet.

Fargepaletten er fascinerende, dominert av myke gule og grønne som utstråler varme, men i kontrast til de kaldere tonene i bakgrunnen. Solen avbildet på himmelen er ikke bare en himmelsk kropp; den symboliserer håp og nye begynnelser, som vasker over figurene og lyser opp scenen. Komposisjonen balanserer mellom døden stillhet og livets dynamiske gjenoppstandelse. Historisk kan dette maleriet kontekstualiseres innenfor van Goghs senere verk, der han kjempet med temaer om tro og frelse - sentrale aspekter som gjenljuder med den bibelske fortellingen. Van Goghs tolkning, gjennomsyret av hans unike ekspresjonistiske stil, hever dette øyeblikket over ren representasjon, og trekker seerne inn til den følelsesmessige kjernen av transformasjon og tro.