Dette fengende portrettet viser en mann hvis nærvær er både imponerende og tilgjengelig, ikledd postmannens klær; det store, tykke skjegget gir ham en følelse av robusthet. Kappen, utsmykket med ordet 'POSTES', fungerer som en direkte link til hans identitet, og antyder en fortelling dypt forankret i hverdagen, men rik på karakter. Bakgrunnen, fremstilt i raske og uttrykksfulle penselstrøk, danner et teksturert lerret som forsterker dybden i blikket hans — en blanding av visdom, tretthet og et hint av nysgjerrighet. Van Goghs signaturstil er tydelig i hvordan han fanger samspillet mellom lys og skygge, og skaper en tredimensjonalitet som trekker seeren inn.

Fargepaletten domineres av mørke nyanser, hovedsakelig svart og mørkegrønt, kontrastert med de lysere tonene i ansiktet og skjegget hans. Dette valg av farger vekker ikke bare en følelsesmessig resonans, men fremhever også mannens forbindelse med omgivelsene hans. Det hvisker om lange timer tilbrakt ute, kanskje mellom regn eller vind, og gjenspeiler vanskelighetene med postarbeid på slutten av 1800-tallet. Når vi ser på dette verket, er det lett å forestille seg historiene denne figuren kunne fortelle—historier om brev som var livslinjer, en kommunikasjonsbro som knytter sammen elskede. Dette portrettet handler ikke bare om en mann; det er et vitnesbyrd om betydningen av beskjedne yrker og skjønnhet vevd inn i hverdagslivet.