Scenen utfolder seg i en levende, solfylt hage, en symfoni av farger og lys. En kvinne, badet i det milde skinnet fra ettermiddagen, holder et barn i armene. Komposisjonen er intim og fredfull, og trekker betrakteren inn i et øyeblikk av stille ømhet. De rike, teksturerte penselstrøkene skaper en følelse av bevegelse og liv, og fanger lysets spill på løvverket og de myke foldene i kvinnens klær.