Verket fanger et øyeblikk av ømhet, og skildrer en ung jente kledd i beskjeden, men elegant bekledning, som går med hensikt mens hun bærer et brød. Hennes hode er prydet med en ryddig hette, som omkranser et ansikt som utstråler uskyld og beslutsomhet; disse elementene antyder subtile hint om hennes sosiale status og hverdagslivet til landsbygdsarbeidere i 1800-tallets Europa. Linjene og skyggene skaper en myk, men fremtredende silhuett mot en dempet bakgrunn, som trekker betrakterens oppmerksomhet til jentas milde uttrykk og hennes forsiktige grep om brødet – som kan tolkes både som en nødvendighet og et symbol på livsopphold. Kunstnerens valg av en nesten monokromatisk palett fremhever formen og posisjonen til subjektet, uten å avlede oppmerksomheten med sterke farger, og lar oss fokusere på den følelsesmessige resonansen i scenen og karakteren til denne unge jenta.

Komposisjonen er vakkert balansert; jentas kropp er litt vridd, hvilket leder blikket vårt når hun går – kanskje mot en usikker fremtid eller tilbake til hjemmet. Van Goghs karakteristiske bruk av lys og skygge understreker denne bevegelsesfølelsen; høydepunktene lyser opp hennes fasthet, mens skyggene omslutter henne i virkeligheten av hennes omgivelser. Den følelsesmessige virkningen resonnerer dypt, og plasserer betrakteren midt i kunstnerens utforskning av menneskeheten og kamp. Dette gripende stykket reflekterer ikke bare Van Goghs innsikt i sosiale temaer, men det fremhever også hans eksepsjonelle evne til å overskride ren representasjon og inviterer oss til å ha empati med livene til vanlige mennesker.