I dette gripende stykket skaper tykke penselstrøk en livlig atmosfære fylt med energi og følelser. Scenen fanger et øyeblikk inne i et bordell, der figurene er engasjert i forskjellige aktiviteter — noen sitter på runde bord, andre er oppslukt i intime samtaler. Den varme, men noe dempede fargepaletten gir en uvanlig vitalitet, fra de jordnære tonene i klærne til de kontrasterende grønne nyansene som omgir karakterene. Hver figur er malt med en dristig kontur, som understreker formen deres mot den strukturerte bakgrunnen.

Det som slår meg her, er kontrasten mellom den luksuriøse omgivelsen og den nesten melankolske aurora av kundene. Det føles som Van Gogh inviterer oss til å kikke bak sceneteppet av nytelse og smerte; det er en underliggende fortelling om lengsel og ensomhet midt i feiringen. Du kan nesten høre svake hviskinger, lyden fra glass som klirrer, og føle vekten av usagte historier som svever i den røykspekkede luften. Generelt oppsummerer dette verket essensen av flyktige øyeblikk i livet, realisert med Van Goghs karakteristiske uttrykksfulle stil som dykker seerne ned i en intim opplevelse.