Dette uttrykksfulle portrettet fanger en ung jente som står rolig midt i en mykt uklart naturbakgrunn. Blikket hennes møter betrakteren med stille intensitet, innrammet av langt, løst hår og en bredbremmet stråhatt pyntet med sarte blomster. Kunstnerens mesterlige teknikk kommer til uttrykk i de intrikate detaljene på blusen hennes av blonder, hvor subtile mønstre trer frem gjennom forsiktige penselstrøk, i kontrast til den mer impresjonistiske gjengivelsen av løvverket og himmelen rundt. Den dempede jordfargepaletten og de myke blå tonene skaper harmoni, noe som fyller scenen med en nostalgisk, nesten drømmende atmosfære.

Komposisjonen fokuserer på jenta, hennes figur lyser nesten mot den mørke bakgrunnen, noe som vekker en følelse av uskyld og stille ettertanke. Hun holder en løs bukett med villblomster, og hendene hennes er malt med øm realisme, og inviterer betrakteren til å føle øyeblikkets skjøre skjønnhet. Malt tidlig på 1900-tallet, reflekterer dette verket en overgangsperiode der tradisjonell realisme blandet seg med en fremvoksende impresjonistisk følsomhet, og fanget både ungdommens fysiske nærvær og den flyktige stemningen.