I dette gripende etsninger ser vi tre groteske, nesten alvelignende figurer samlet i et mørkt, klaustrofobisk rom. Den sentrale figuren utstråler manisk energi, med overdrevent store lemmer og et ansikt forvridd i et ondskapsfullt smil som både fascinerer og uroer. Til venstre sitter en sammenkrøket skikkelse som ivrig drikker fra et kar, og symboliserer en merkelig blanding av hunger og fortvilelse; til høyre observerer en hettebekledd skapning rolig med et slu smil, mens den holder et glass. Det sparsomme rommet med et gittervindu antyder fengsling, kanskje et fengsel eller en asylinstitusjon, noe som forsterker den urovekkende stemningen. Den monokrome paletten, dominert av dype svarte og dempede brune toner, former disse figurene ut av skygger og former; de inngravde linjene gir tekstur og liv til de rynkete ansiktene og slitte klærne. Etseteknikken er rå og umiddelbar, og drar betrakteren inn i denne urovekkende, nesten marerittaktige verden.

Komposisjonen er tett og fokusert, med all oppmerksomhet på de bisarre interaksjonene mellom disse skapningene; de diagonale linjene fra den hvelvede taket og gitteret over innrammer knapt galskapen nedenfor. Emosjonelt vibrerer verket med mørk humor og skarp kritikk av menneskets laveste instinkter. Skapt i en periode da kunstneren sto overfor sosiale omveltninger og menneskelig dumhet, er dette et mesterverk i bruk av karikatur og symbolikk som avdekker samfunnets groteske sider. Kombinasjonen av latter, sult og fangenskap fremkaller en smertefullt absurd emosjonell opplevelse, og gjør det til et kraftfullt eksempel på sen 1700-talls spansk grafikk som sosial kommentar.