I dette fengslende verket utstråler to unge akrobater fra Cirque Fernando en følelse av ungdommelig glede og uskyld. Jentene, kledd i levende kostymer dekorert med intrikate detaljer, illustrerer Renoirs karakteristiske stil, kjennetegnet av myke penselstrøk som skaper et livlig, men likevel delikat utseende. Den ene holder flere appelsiner tett inntil brystet, mens den andre ser ut til å delta i en leken samtale med et livlig uttrykk. Bakgrunnen blir fremstilt med en antydning til impressionistisk uskarphet, som fanger atmosfæren av den travle sirkusen fylt med publikummere og fjerne skikkelser; denne teknikken forsterker fokuset på subjektet, som ser ut til å være fylt med liv og energi. Deres uttrykksfulle ansikter inviterer oss til å trenge inn i deres ungdommelige verden, og får oss til å føle en flyktig glede og lengsel etter barndommen.

Renoirs valg av fargepalett er livlig, men harmonisk; varme gule og jordfarger samspiller vakkert og skaper en innbydende atmosfære. Appelsinene fungerer som iøynefallende fokuspunkter, som gjenspeiler varmen fra kostymene og formidler en glede som gjenklang gjennom kunsten hans. Når man går inn i denne scenen, transporteres betrakteren til et øyeblikk av bekymringsløs glede, og vekker sjarmen i Paris på slutten av 1800-tallet, hvor sirkuset tilbød en strålende flukt fra hverdagen. Dette verket illustrerer ikke bare talentet til utøverne, men fanger også et magisk øyeblikk i tiden, og hever den dagligdagse erfaringen til noe ekstraordinært, og dermed legemliggjør essensen av impresjonismen.