Denne fengslende scenen fanger blikket først på de frodige solsikkene i forgrunnen, med sine livfulle grønne blader og gule blomster som står i sterk kontrast til de dempede, værbitte steinbygningene bak. Kunstneren har mesterlig balansert natur og arkitektur, og fanget den rustikke sjarmen av en hage som blomstrer foran et gammelt hus med bratt tak og dekorative gavler. De delikate penselstrøkene antyder den myke teksturen av blader og kronblader, mens den dempede jordfargetonen i bakgrunnen skaper en rolig, nesten nostalgisk atmosfære.

Komposisjonen er kunnskapsrikt lagdelt, og leder øyet fra det detaljerte løvverket opp til det høye tårnet og de fjerne, tåkete fjellene som hvisker om et stille, pastoralt liv. Den dempede himmelen, malt med myke grå og blå toner, tilfører en følelse av rolig refleksjon. Dette verket handler ikke bare om skjønnheten i en enkel hage, men også om tidens gang og den harmoniske sameksistensen mellom menneskelig bolig og naturens motstandskraft.