I dette utsøkte verket fanges betrakterens oppmerksomhet umiddelbart av arrangementet av delikate påskeliljer og frodig grønt som harmonisk stiger frem fra en grov steinoverflate. Valget av myke, men livlige farger tiltrekker blikket og inviterer til ettertanke om naturens eleganse. De milde penselstrøkene og den subtile blandingsteknikken forsterker komposisjonens ro, og vekker en følelse av ro og stillhet som dype resonanser hos alle som ser på. Påskeliljene, med sine myke hvite kronblader, utstråler renhet og en anelse skjørhet, mens de livlige grønne bladene gir liv og energi til scenen.

Den følelsesmessige virkningen her er merkbar; man kan nesten høre hviskene fra en mild bris som beveger bladene, og den søte duften av blomster i blomst svever i luften. Verket feirer ikke bare skjønnheten av botanisk liv, men reflekterer også en tid i historien da tradisjonell kinesisk maling begynte å smelte sammen med moderne innflytelser for å fange de flyktige underverkene i naturen. Det snakker om naturens varige betydning i kunsten, og minner publikum på de flyktige, men vakre øyeblikkene som fyller livene våre.