Å, å miste seg selv blant disse peonene! Kunstneren har fanget et øyeblikk av så stille skjønnhet, en levende stillhet som taler for seg selv. Spillet av lys og skygge er utsøkt, ikke sant? Legg merke til hvordan de kremhvite kronbladene på noen av blomstene praktisk talt gløder, i kontrast til det dype, rike grønne løvet. Så er det den ene karminrøde blomsten - et fokuspunkt som trekker blikket og gir et snev av drama, er du ikke enig?

Komposisjonen er mesterlig; måten blomstene er arrangert på, tilsynelatende i forskjellige stadier av livssyklusen, gir et innblikk i naturens delikate dans. De løse penselstrøkene gir maleriet en følelse av umiddelbarhet; du kan nesten føle teksturen på kronbladene, vekten av blomstene. Det er en feiring av livet, den flyktige skjønnheten og kunstnerens skarpe observasjon. Det føles som om en lett bris hvisker gjennom hagen og bærer med seg duften av disse praktfulle blomstene. For en perfekt flukt!