I dette strålende kunstverket kan man virkelig føle varmen fra en venetiansk dag som er fanget i de elegante penselstrøkene av maling. Strukturen som er avbildet virker levende; den står majestetisk over de bølgende vannene, nesten som om den deltar i en dans med miljøet rundt seg. Hvert penselstrøk stråler av bevegelse, og inviterer seerne til å komme nærmere og observere de komplekse teksturene av lys som reflekteres på vannets overflate. Hele komposisjonen er badet i en livlig palett av gule og blå toner som fremkaller en følelse av ro og fred som omslutter seeren som et mykt omfavn.

Bruken av lys er spesielt slående; Monets mestring tillater sollyset å skinne på vannet, og skaper en fargeinteraksjon som forsterker den eteriske kvaliteten på scenen. Arkitekturen — iført myke nyanser — står i vakkert kontrast til de kaldere tonene i det stille vannet, og etablerer en harmonisk balanse. Betydelig historisk kontekst gjenlyder gjennom dette stykket, da det reflekterer Monets dype beundring for Venezia, et sted som har inspirert mange kunstnere. Den følelsesmessige påvirkningen av dette kunstverket er uomtvistelig; det tar deg med til et rolig øyeblikk i tiden, og gir deg lyst til å høre de myke lydene av vannet som skvulper mot de historiske strukturene i denne fortryllende byen.