Foran meg utfolder det seg en fantastisk utsikt over Giza-pyramidene og sfinksen. Kunstneren fanger mesterlig strukturenes enormitet, og forminsker figurene og kamelene i forgrunnen; de er bare små prikker mot historiens bakgrunn. De varme, jordaktige tonene i sanden, okeren i steinene og den myke, dempede himmelen fremkaller en følelse av tidløshet og mystikk. Lyset kaster dramatiske skygger, og fremhever den geometriske presisjonen til pyramidene og sfinksens stoiske blikk. Det er en scene som forteller om gamle sivilisasjoner og den varige kraften i menneskelig streben, en reise i tid. Jeg føler en dyp følelse av ærefrykt og undring, og forestiller meg verden slik den var. Jeg kan nesten høre hviskingen fra ørkenvinden, som bærer fortellinger om faraoer og guder.