Scenen utfolder seg med en myk bevegelse, en landlig idyll badet i det milde lyset fra sen ettermiddag; landskapet, spredt med strøk av grønt og gull, føles dypt kjent, men likevel subtilt stilisert. To figurer, kanskje oppslukt i en samtale, står midt i det høye gresset; deres former, forenklet og litt langstrakte, bidrar til den generelle følelsen av ro. Noen dyr hviler fredelig i forgrunnen, og legger til et snev av jordisk nærvær til scenen. Kunstnerens teknikk er tydelig i de bevisste penselstrøkene, og gir en teksturert kvalitet til hele komposisjonen. Det er et rom der betrakteren nesten kan høre raslingen av bladene og den lave summingen fra landsbygda.