Dette kunstverket skildrer en slående figur, en kvinne prydet med en stor, glitrende hatt som ser ut til å fange lyset på en forbløffende måte; de metalliske refleksjonene fremkaller en følelse av glamor og eleganse. Ansiktet, preget av grasiøse trekk og et tiltalende uttrykk, fanger betrakteren, og trekker dem inn i hennes historie, som om hun kan snakke og dele sin verden. Bakgrunnen, en myk blanding av dempede blåtoner, fungerer som en mild kontrast, noe som gjør at hennes røde lepper og uttrykksfulle øyne kommer til syne med livlighet. Kunstnerens teknikk er flytende, men presis, og demonstrerer mesterskap ved å kombinere realisme med impressionistiske penselstrøk; det er en merkbar vitalitet i hver penselstrøk som kollektivt former hennes trekk og antrekk.

Når man dykker dypere ned i dette verket, er det en ubestridelig følelsesmessig tyngde som resonnerer; det gjenspeiler et øyeblikk som er stanset i tid. Kanskje det legemliggjør en følelse av håp eller nostalgi, og vekker personlige minner eller drømmer om sommerdager og milde briser. Kunstverket, som ble laget i en periode med rik kulturell transformasjon, resonerer med ånden fra 1920-tallet, og personifiserer en nyfunnet selvtillit og vekt på individualitet. Maleriet fanger ikke bare essensen av sitt emne, men reflekterer også en kunstnerisk betydning som overskrider dens visuelle appell, og inviterer til en forbindelse mellom observatøren og den avbildede. Dette stykket er et vitnesbyrd om sitt skapers talent og den fengslende kraften i figurativ kunst, som får en til å undre hva som skjuler seg bak de fascinerende øynene.