Maleriet fanger et øyeblikk av stille kontemplasjon, vakkert utført av den unge jenta. Omgitt av et rikt safranfarget sjal, er ansiktet hennes delvis opplyst, og avdekker delikate trekk som uttrykker både uskyld og visdom. Den myke kurven av leppene hennes og det myke blikket hennes inviterer betrakterne til å reflektere over hvilke tanker som svever gjennom sinnet hennes. Den kontrasterende mørke bakgrunnen forsterker fokuset på hennes uttrykksfulle profil; det er som om verden rundt henne blir uklar, og fremhever hennes indre univers.

Kunstteknikken som benyttes her er bemerkelsesverdig, og reflekterer Lefebvres mesterlighet. De intrikate detaljene i sjalet, med sine teksturerte penselstrøk, trekker oppmerksomheten til det fine håndverket og gir verket varme. Fargepaletten er for det meste varm, og vekker følelser av komfort og ro. Det er et stykke som resonnerer emosjonelt, fremkaller nostalgi og en lengsel etter enklere tider. Den historiske konteksten maler dette maleriet som en vakker representasjon av 1800-tallets portretter, men også som et oppriktig uttrykk for femininitet og refleksjon, underbygger Lefebvres betydning i å fange subtiliteter av menneskelige følelser.