Dette kunstverket, med sine myke linjer og delikate farger, fremkaller umiddelbart en følelse av rolig kontemplasjon. En ung kvinne, kledd i enkle klær, står i en gårdsplass og ser intenst på et lite speil hun holder foran seg. Kunstnerens bruk av en begrenset palett – hovedsakelig blått, rosa og hvitt – skaper en følelse av ro. Scenen er badet i et mykt lys, kanskje morgen eller sen ettermiddag, som forsterker den intime atmosfæren. Bakgrunnen antyder en ydmyk bolig, med enkle krukker og et lite bord. Penselstrøkene er delikate og presise, noe som gir kunstverket en raffinert enkelhet som er sjarmerende.