Kunstverket presenterer en fengslende scene, en dans av lys og skygge. En kvinne, tilsynelatende eterisk, svever midt i en storm av virvlende skyer. Hennes form er delikat, draperet i flytende stoff som ser ut til å bølges i den usynlige vinden. Hun spiller på et langt, hornlignende instrument, med blikket rettet mot det himmelske dramaet som utspiller seg over.

Kunstneren har mesterlig brukt kryss-hatching for å bygge volum og dybde, og den monokrome paletten bidrar til den dramatiske effekten. Himmelens enorme utstrekning er gjengitt med så mye detalj at du nesten kan føle vekten av skyene. I de øvre regionene er det en liten figur som tilsynelatende svever; en himmelsk observatør eller en reisekamerat av vindene? Dette stykket fremkaller en følelse av undring og et snev av melankoli, som minner meg om naturens kraft og skjønnhet, og menneskehetens litenhet overfor den.