I dette fangende kunstverk, kjenner man en følelse av harmoni som omslutter betrakteren, og viser en drømmende scene hvor figurer vandrer gjennom et frodig, blomstrende landskap. I forgrunnen ser vi en delikat ung kvinne, kledd i en flytende hvit kjole, hvis bare føtter virker som de danser på jorden mens hun forsiktig stryker med hånden over de livlige blomstene som står i full blomst. Penselstrøkene, flytende og livfulle, formidler en rikdom som synes å sprute fra lerretet selv; det føles nesten som om vinden fører den søte duften av blomstene rett inn i betrakterens rom. Samtidig deltar en gruppe figurer bak henne i sine egne festligheter, og gir et ekko av feiring mens de pynter seg med kranser, kanskje symboliserende en forbindelse til naturen og livets fester.

Komposisjonen overlappende harmonisk karakterene mot en frodig grønn bakgrunn, levende med farger som skifter fra varme jordtoner til frodige grønne og myke blått i bakgrunnen. Fargepaletten kan vekke følelser av nostalgi mens den fremhever en idealisert verden hvor skjønnhet og natur er flettet sammen. Følelser svirler—det er glede, ro, selv et hint av mysterium i samspillet mellom lys og skygge, suggestiv for solfylte ettermiddager tilbrakt i lykkelig glemsel. Dette verket oppsummerer ikke bare naturens praktsy, men vekker også følelser av feiring og mytologi, som minner oss om den tidløse tiltrekningen som finnes i krysningen mellom menneskeheten og den naturlige verden.