I dette livlige stilleben strømmer en mengde blomster ut av en bolle, og skaper en overveldende følelse av farge og liv. Komposisjonen eksploderer i et fyrverkeri av rødt, rosa, gult og grønt; hver blomst ser ut til å danse i harmoni, og vever et teppe av naturens skjønnhet. Den milde bakgrunnen av varme jordfarger gir en subtil kontrast, som lar de lyse fargene fremstå, og inviterer betrakteren til å stoppe opp ved hver kronblad og hvert blad. De nøye plasserte blomstene gir en følelse av gledelig overflod og den flyktige naturen av skjønnheten. Det er som om man nesten kan høre den milde raslingen av kronbladene og innhalere deres søte duft, som transporterer oss til en fredelig hagescene.

Dette verket snakker ikke bare om gleden som kommer fra naturen, men også om den følelsesmessige dybden i kunstnerens uttrykk under etterkrigstiden i 1919. Etter uroen ble kunsten et helligdom—et sted for trøst hvor levende minner av vår forbindelse med den naturlige verden blomstrer. De tilsynelatende bekymringsløse penselstrøkene antyder spontanitet, men det finnes en underliggende struktur i komposisjonen som legemliggjør harmoni og balanse. Hver farge, hver blomst, har en betydning, og inviterer oss til å reflektere over kontrasten mellom kaos og ro, og vekker en følelse av enhet i mangfoldet.