Maleriets scene tar oss med til en solfylt scene; luften føles varm, tung av lukten av vann og fjerne blomster. To gondoler, elegante og svarte, duver forsiktig ved vannkanten, deres tilstedeværelse forankrer komposisjonens venstre og høyre flanker, og antyder livet som yrer rett utenfor synsfeltet. Kunstnerens mesterlige bruk av lys er umiddelbart fengslende. Måten sollyset danser på vannet, en symfoni av refleksjoner og glitrende nyanser, skaper en følelse av flyt og bevegelse.

Ser man dypere inn i detaljene, rammer trærne på begge sider inn en sti som leder øyet mot en fjern struktur; bygningene ser ut til å puste historie og ynde. Fargepaletten er en harmoni av blått, grønt og brunt, gjennomsyret av solens varme. Det er en symfoni av ro, nesten som å høre det myke plaskingen av vann mot gondolene. Scenen antyder et sted for fritidsaktiviteter, et fristed fra verdens ustanselige larm; det er en invitasjon til å sakke ned, puste og fortape seg i øyeblikkets skjønnhet.