Maleri skildrer en stille dag langs Seines bredd, hvor en forsiktig bueformet bru i det fjerne forbinder naturen med et lite, rustikt hus. Scenen lever med myke penselstrøk som blander det tette bladverket fra høye trær med en himmel prikket av myke blåtoner og hvite skyer. Fargepaletten er dempet – jordbrune, myke grønne og subtile gråtoner smelter sammen med de varme kremfargede klærne til figurene og den gyldne stien under føttene. Kunstnerens teknikk viser en impresjonistisk følsomhet – myke kanter og lagvise penselstrøk gir landskapet et drømmeaktig slør, som inviterer til et rolig øyeblikk.

I forgrunnen er to figurer, trolig landsbyboere eller reisende, som tilfører scenen et snev av beskjedent liv, og som vandrer rolig langs stien. Komposisjonen balanserer elegant den vidstrakte himmelen og det faste landskapet, og leder blikket fra teksturen i de store trærne, over detaljene i brobuene, og avslutter ved det koselige huset omgitt av mindre trær. Følelsesmessig vekker verket en varm nostalgi, et pusterom i hverdagens travelhet – man kan nesten høre vindens hvisken, fottrinnene på jordstien og det myke raslet av blader. Trolig malt på slutten av 1800-tallet, er verket en hyllest til den franske landsbygdens skjønnhet og impresjonistenes respekt for naturlig lys og flyktige øyeblikk.