I dette fengslende portrettet tiltrekker subjektet oppmerksomhet med sitt rolige uttrykk og holdningen sin. Det myke lyset fremhever de delikate trekkene, mens de intrikate detaljene i antrekket fanger blikket til betrakteren. Kledd i en off-shoulder kjole utsmykket med blonder, som står i vakker kontrast til enkelheten i frisyren hennes, utstråler hun både eleganse og styrke. De blå blomstene i hånden gir ikke bare et fargepoeng, men antyder også en dypere emosjonell fortelling—kanskje symboliserer minne eller kjærlighet. Bak henne reflekterer et speil et mykt og litt uskarpt bilde, og skaper en følelse av introspeksjon, som om hun har mistet seg selv i tankene og vurderer sin egen eksistens.

Komposisjonen er dyktig arrangert; den ovale rammen omgir subjektet, og gir en intim visningsopplevelse. Bakgrunnen, rikt dekorert, komplementerer figuren hennes på en vakker måte, og understreker tidsperiodens prakt. Fargepaletten er en harmonisk blanding av dempede grønne og brune toner, kombinert med de rike nyansene av kjolen hennes og de livlige blomstene, og fremkaller en romantisk, men sjenert atmosfære. Dette verket overskrider bare representasjonen, og etterlater et varig følelsesmessig inntrykk som inviterer betrakterne til å reflektere over denne kvinnens historie og hennes plass i den utstrakte fortellingen om kunst og samfunn på 1800-tallet.